Dette er en gammel nyhetssak, fra UKA-09.
Åge panorama
Tennissokk og trønderrock
Olabuksa var hos mange dratt godt opp under armene, og buksebeina stappet ned i tennissokkene, skjorta var rutete og skinnvesten stram. Overleppa, for anledningen bekledd med bart av ymse materiale og fasong, dekte en god porsjon snus, og ølen var godt plassert i hånden. Tid for Trønderfest!
Først ute i denne trøndermaratonen var Sie Gubba. Da de slo første akkord klokka sju, var Teltet langt ifra fullt, men liv ble det likevel. ”E 'e nå trøndera her da?”, spurte vokalist. Etter responsen å dømme var alle det, i hvert fall i kveld.
En time senere entret Dag Ingebrigtsen & Dynamite Kids scenen. De fyrte i gang med ”Forelska i lærer’n”, folk stemte i. Etter noen mer eller mindre kjente hits som tydeligvis en stor del av publikum hadde hørt før, avsluttet de med ”Vil du værra med mæ hjem i natt”. Det kunne kanskje funket som en bra avslutning på kvelden, men man hadde enda kveldens hovedattraksjon i vente og det var publikum veldig klare over.
Om ikke Teltet føltes varmt nok fra før, kokte det da Åge Aleksandersen & Sambandet entret scenen, etter at Edith Piaf hadde kvitret sin ”Non, je ne regrette rien” som intro. Etter litt fomling med mikrofoner som ikke var helt samarbeidsvillige kunne endelig Åges stemme overdøve publikums hyllende tilrop, og festens siste akt var i gang. Rockegeneralen fra Namsos og hans seks musketerer, riktignok bevæpnet med instrumenter og gode, gamle Åge-hits, ga publikum det de ville ha. Det ble danset, det ble sunget, og etter låter som ”Min Dag”, ”Fire pils og en pizza”, og ”Rio de Janeiro” rant svetten av publikum og kondensen fra telttaket. De avsluttet med ”Levva Livet”, ispedd litt ”Twist and Shout”. For de mest hardbarka ”trønderne”, gikk ferden videre til Samfundet og Trøndernach, men andre kanskje hadde fått sin dose trønderkultur, og valgt å ta turen hjem.
Hvis noen mot formodning skulle ha stemmen i behold og ennå ikke har lært sin trønderrock, bør de vaske av barten i skam.
