Dette er en gammel nyhetssak, fra UKA-09.
WhiskyPanorama
Uisghe Beatha, Aqua Vitae, Livets Vann, Whisky
I dét vi gikk inn på Strossa slo dunsten fra 455 fylte whiskyglass mot oss. Igjennom den usynlige skyen av edle dråper ser vi i motsatt ende av rommet whiskykjenner Anders Görling pent antrukket i kilt for anledningen. Mange ser nysgjerrig ned på glassene i dét de setter seg ned for å lære om "the six classic malts".
Etter Anders har presentert seg selv setter kurset i gang. Ispedd et knippe artige fortellinger og historier får vi gjenfortalt hele whiskyens historie og hvordan den blir produsert. Dette etter å ha introdusert det første glasset med whisky så klart: en Singleton (12 år).
På tross av hva mange tror ble distillasjonen av brennevin ikke oppfunnet i Irland, men flere hundre mil unna av en araber. Tidligere ble sprit nemlig brukt som medisin i gamle Mesopotamia. Produksjonen av whisky slik vi kjenner det i dag er imidlertid unnfanget i Skottland, noe som har gitt det populære brennevinet sitt kallenavn: Scotch.
Etter denne introduksjonen kom den delen av kurset de fleste hadde gledet seg mest til. En guide til hvordan man skal smake på whisky, fulgt av en smaksrunde av de resterende 6 glassene hver deltaker hadde foran seg på bordet. Nå bør det nevnes at det ikke finnes noen korrekt måte å drikke whisky på. Det er ikke noen whiskyer som skal drikkes med is i, og noen som må drikkes fra store åpne glass. Det er kun smakingen av whisky som har en offisiell 'riktig' prosedyre.
En whisky har fem karakteristiske trekk: farge, fylde, lukt, smak og finish. Alle disse skal tas hensyn til ved smaking av whisky.
Først ser man på fargen. Denne er ikke så viktig lenger, ettersom små mengder fargestoff brukes i dagens whiskyproduksjon for å korrigere farger, men man kan fortsatt se at en svært mørk whisky ikke er en Caol Ila. Deretter skal fylden bedømmes. Dette gjør man ved å helle litt på glasset og se hvor fort whiskyen renner langs innsiden av glasset. Jo saktere den renner, jo fyldigere er den. Neste punkt er lukten. Det olfaktoriske aspektet kan fortelle oss noe om for eksempel hvor røkt eller søtlig whiskyen er, så vel som om den har hint av blant annet vanilje eller karamell. Først etter dette skal den første smakingen gjøres. Her skal man smake litt og bestemme sammenhengen mellom smak og lukt, og få et godt førsteinntrykk. Etter dette skal men gjerne tilsette en dråpe eller to med vann til whiskyen. Regelen er stort sett at du skal ta "litt mindre enn du tror". Vannet fungerer som en katalysator for å frigjøre lukt og smak, og ved tilsat riktig mengde vann vil man merke en tydelig forskjell innen disse aspektene. Til slutt kan man smake en gang til på whiskyen. Denne gangen skal man også svelge, og få med seg ettersmaken (finishen), som er et resultat av dunster fra gane og tunge. Denne kan kategoriseres etter varighet, og har også en egen karakteristisk smak.
Smaking av de seks klassiske maltwhiskyene var sist på programmet. Whiskyene som ble servert var Dalwhinnie (15 år), Talisker (10 år), Cragganmore (12 år), Oban (14 år), Lagavulin (16 år) og Glenkichie (10 år).
