Et lite stykke popmagi
Til daglig spiller Robyn i store, hippe byer som Stockholm, London og New York. Tirsdag kveld spilte hun for stinn brakke i Dødens dal, og for en liten kveld klarte hun egenhendig å gjøre Trondheim til det kuleste stedet i verden.
Foruten hennes fantastisk fengende popmagi og elegante kombo av elektronika, disko og r’n’b, er det enda én ting som utgjør Robyns suksessoppskrift – nemlig hennes vinnende og sjarmerende vesen. Når den lille, store jenta fra Sverige går på scenen, er det hver gang for å levere varene. Og de flere tusen fremmøtte i Dødens dal kunne således gå svært tilfredse hjem. For selv om det var en regnfull tirsdags kveld i Trondheim, og Robyn med band om bare få dager reiser på turné til USA, var det hundre prosent engasjement og spilleglede fra første til siste låt. Robyn utviser like mye energi på scenen som et middels stort gasskraftverk, og klarer attpåtil å la all denne energien smitte over på publikum.
Piggtråd og data
Kvelden ble innledet av låten Time Machine fra Body Talk (2010). Med datalyder i loop over et i utgangspunktet monotont bassmønster er det vanskelig å gjøre ting feil, men det er like vanskelig å gjøre det helt riktig. Robyn klarer derimot dette til gangs; hun tar elementer fra det de gamle gjerne kaller ”piggtrådmusikk”, og danner en helhetlig musikalsk komposisjon. I lydløse sømmer glir Time Machine over i Fembot og deretter over i We Dance to the Beat. Det hele har et preg av spontanitet og lekenhet over seg, men det er likevel hevet over enhver tvil at Robyn har stålkontroll på hele showet sitt. Selv etter å ha snurret rundt og rundt i over et halvt minutt, lar hun seg ikke henfalle til svimmelhet, men fortsetter ufortrødent videre.
Et hav av hjerter
Det er for så vidt vanskelig å definere ett enkelt høydepunkt i en konsert som denne. Kanskje kan man trekke fram den svensk-norske samproduksjonen The Girl and the Robot, den bittersøte Dancing On My Own, eller den minst like bittersøte Call Your Girlfriend. Men fra den produksjonsmessige siden var det lagt opp til at With Every Heartbeat skulle være siste ekstranummer, og således konsertens verdige avslutning. Denne låten ble fremført med ekstatisk dansing og et sceneshow som ledet til at seks tusen par hender ble hevet mot gabardintaket med fingre som dannet noen mer eller mindre heldige hjerter. Uten å henge seg for mye opp i hjertenes symmetri eller fravær av dette, må denne kollektive gesten sies å være svært dekkende for den generelle stemningen i Dødens dal da Skandinavias store popdronning til slutt gikk av scenen: Robyn er rett og slett en dame man ikke kan unngå å like. Hun er hjertelig velkommen tilbake til UKA når som helst!
