D-O-dobbel G
Etter at rapduoen Envy hadde gjort en formidabel jobb med å varme opp scenen for et av verdens største rap-ikoner, ventet publikum på å få ønske The Doggfather velkommen til Trondheim.
Og han lot vente på seg. Men så er vel Snoop Dogg også en fyr man kan gå med på å vente litt på. Tusenvis trippet i påvente av at rapbikkja skulle innta scenen i Dødens Dal, og da dollarsedler fylte storskjermene, kunne jubelen endelig bryte løs. Foran en palmeallé i solnedgang spaserte hiphop-legenden inn på scenen i en grønn adidasjakke. Med musefletter, Snoop Dogg-shades, et gullkjede rundt halsen og hånden rundt en glitrende diamantmikrofon. – Make some motherfucking noise, befalte han med et autoritært bjeff. Og noise ble det.
Rap, rave og rop
Etter et par låter spurte Snoop publikum om de var klare for ekte pimp-musikk, og spørsmålet ble besvart med hemningsløs applaus idet han satte i gang 50 Cents P.I.M.P., snart etterfulgt av den tilbakelente Gin and Juice. Han så ut til å nyte kvelden på scenen, og hadde til tider selskap av en slags hund som etter hvert skulle dra frem en halvannen meter lang snabel for senere å kaste den ut til et ukritisk og jublende publikum. Kanskje i særeste laget, men i en slik setting kan man ikke kritisere noe så lenge det funker. Funket gjorde også superhitene Signs og Drop It Like It’s Hot, som fylte teltet med allsang eller allrap eller hva man skal kalle det.
Som vanlig var Snoop Dogg under konserten stadig omringet av lettkledde kvinnelige dansere, et av flere billige men effektive triks som særlig den mannlige delen av publikum syntes å sette pris på. Da han startet på låta Wet tiltok stemningen ytterligere, og snart var publikum opptatt med å rave til hans nattklubblåt nummer én. Mange av de fremmøtte var like mye på fest som på konsert, og da kan det tilgis at han tillater seg å covre House of Pains hvinende klassiker Jump Around.
– When I say “hell” everybody say “yeah”
Selv om han sannsynligvis provoserte flere enn han gledet da han tok på seg en RBK-drakt, var det artig å se Snoop Dogg iført drakten til laget som i skrivende stund ligger på tredjeplass i den norske Tippeligaen. På ryggen hadde han naturligvis nummer 1, og bare tanken på å se Snoop Dogg i RBK-målet i stedet for Daniel Örlund var i alle fall nok til trekke på undertegnedes smilebånd. Digresjon til side, Snoop Dogg gjorde jobben sin og publikum fikk akkurat det de ville ha. Med et tilfreds glis om munnen speidet han utover et publikum som mer enn gjerne ropte det han ba dem gjenta og slik sørget for å minne ham på hvor stor han faktisk er. Som et verdig punktum fikk han avslutningsvis nyte lyden av at tusenvis sang navnet hans i kor mens han selv gjentok spørsmålet “what’s my name?” så lekent arrogant som bare Snoop Doggy Dogg kan.
