Dette er en gammel nyhetssak, fra UKA-09.
Tre Hip Hop-album alle bør eie
The Pharcyde - Labcabincalifornia
Spotify: The Pharcyde - Labcabincalifornia
The Pharcyde er etter min mening kanskje den beste hiphopgruppa noensinne. De ga ut to fantastiske album på starten av nittitallet. Først kom debuten "Bizarre Ride II the Pharcyde", som bl.a. inneholder den fantastiske låta "Passing Me By". Albumet er en oppvisning i hysterisk morsomme tekster, funky beats og fengende refrenger i samme gate som De La Soul. Forventingene til oppfølgeren var enorme. Mange mente at "Labcabincalifornia" ikke innfridde - den umiddelbart fengende produksjonen og de smittende refrenger var borte, til fordel for avslappede, jazza beats og en mer soulfylt og meliodiøs tilnærming. Store deler av skiva er produsert av legendariske Jay Dee (bedre kjent som J Dilla), og er etter min mening er et oversett mesterverk.
Quasimoto - The Unseen
Spotify: Quasimoto - The Unseen
Quasimoto er en av de mange alteregoene til den überproduktive hiphopprodusenten Madlib. Født Otis Jackson Jr., har Madlib gitt ut enorme mengder musikk på plateselskapet Stones Throw. Enten som produsent for artister som Lootpack, Mos Def og Ghostface Killah, eller i samarbeidsprosjekt som Madvillian (med MF DOOM) og Jaylib (med Jay Dee), eller som jazzbandet Yesterdays New Quintet (bestående av Joe McDuphrey, Monk Hughes, Ahmad Miller, Malik Flavors og Otis Jackson Jr. - alle pseudonymer for Madlib). Senere har enkeltmedlemmene i YNQ gitt ut soloalbum. Dette er bare noen få av artistnavnene og utgivelsene han har holdt på med. Jevnt over holder utgivelsene hans et høyt nivå, men for meg er det under navnet Quasimoto han er aller best. Quas er resultatet av at Madlib skrudde ned hastigheten på en haug med beats og rappa over. Han skrudde så opp hastigheten igjen og resultatet ble sløve, snåle, låter med absurd heliumsrap om forgifta epler og illegale substanser. Vanskelig å forestille seg? Du må nesten bare høre på.
Jay-Z - Reasonable Doubt
Jay-Z - Reasonable Doubt
Mens albumene over er av relativt ukjente artister, i alle fall for mange, er det vel knapt noen musikkinteresserte personer som ikke har hørt om Jay-Z. Album som "The Blueprint", "The Black Album" og "American Gangster" er som moderne klassikere å regne, og resten av skivene hans inneholder mange, mange perler. Debutskiva "Reasonable Doubt" fra 1996 er etter min mening hans aller beste. Her møter vi en ung og sulten Jay-Z som allikevel oser av arrogansen og selvsikkerheten som er blitt hans kjennetegn. Flyten hans er utrolig, produksjonene er av ypperste kvalitet (DJ Premier, Ski, Clark Kent), og gjestelista er finfin (Biggie, Mary J. Blige, Foxy Brown). Det er en synd og en skam at denne skiva ikke trekkes frem oftere når Jay-Z's navn dukker opp. Å trekke fram høydepunkt er nesten umulig siden albumet kun består av go'låter, men alle må høre "Politics as Usual". Magi.
Boblere:
Reflection Eternal - Train of Thought
Common - Like Water for Chocolate
Camp Lo - Uptown Saturday Night
– Geir
Booker, SaSp
UKA-09
