Dette er en gammel nyhetssak, fra UKA-09.

Platehøsten i anmasj

(Foto: UKA)

Platehøsten betyr som regel alltid en rekke solide utgivelser. Her er den siste tidens tre største favoritter.

---

Cass McCombs har holdt på med musikk siden 2002, har gitt ut hele fem plater, men har allikevel klarte å fly godt under radaren min, fram til nå. Albumet Catacombs er derimot et svært trivelig bekjentskap; litt som en litt lat sommerdag som slentrer avgårde. Skurrete kassegitarer og piano danner kjernen i et særdeles behagelig lydbilde som av enkelte anmeldere sammenlignes med Bob Dylan og Bright Eyes.

The XX må regnes som en av de nye store hypene, men for en gangs skyld lever noen opp til det. Musikken er lavmælt og til tider nesten litt monoton, med en industriell kjølighet i musikken som mange store postpunkhelter ville vært stolte av. Musikken kan fremstå som kald, men med en allikevel sterk sensuell/seksuell undertone i seg. Oppbyggingen på singelen Crystalised er fantastisk og er en fin oppsummering av hva The XX står for. Albumet har ikke ett dårlig spor. Snakker vi årets debutant?

Okey, så kom denne strengt tatt ut i sommer, men det er først i det siste jeg har begynt å høre på det. Delorean og deres kjappe lille EP Ayrton Senna er rett og slett strålende selskap. Når man har slappet av og deppet litt ferdig til de to andre nevnte er dette musikken du skal sette på for å komme deg ut, opp og fram. Vi snakker livsglad electropop med mange likheter og sammenligninger med Cut Copy.

• Torstein

 Del på Facebook