UKA og Samfundet, her får du kjærlighetshistorien

I 2017 var det 100-årsjubileum for UKA, noe som betyr at det i år er 104 år siden den første UKA. Mye har skjedd siden den...

Publisert:  04.03.2021
Tekst:  UKA-21

I 2017 var det 100-årsjubileum for UKA, noe som betyr at det i år er 104 år siden den første UKA. Mye har skjedd siden den gang. Samfundet ble stiftet syv år før dette, og har alltid vært husrom og hjerterom for en av Norges største kulturfestivaler. Studentersamfundet i Trondhjem er det nest eldste Studentersamfundet i Norge. Samfundet, eller Samf som flere av oss kaller det, så dagens lys i oktober 1910 og var på denne tiden, i likhet med NTH, et sted for overklassens menn og gutter. Samfundet ble opprettet bare en uke etter NTHs oppstart, og i 1912 ble lokalet Cirkus brukt, Cirkus ligger i området hvor Prinsen kino er i dag.

Studentersamfundet blir kanskje sett på som et utested av mange studenter, men fra starten og helt til i dag er det mye mer enn det. Samfundet er en forening for og av studenter, og drives nesten fullt og helt på frivillighet og dugnad. Veien fra begynnelsen i Cirkusbygningen i Prinsens gate til Casa Rossa i Elgeseter gate 1 var likevel lang.

UKA ble født i 1917, som følge av pengemangel og gjøglerglede. Det begynte som en aksjon for å samle inn penger til Samfundet. I begynnelsen var det bare revyen som sto på programmet, i motsetning til de utallige aktivitetene, konsertene og forestillingene som blir satt opp i dag.

Det store røde bygget som vi kjenner Samfundet som nå, sto ferdig i 1929. Dette bygget ga flere muligheter for teater og revy, ikke bare for UKA og UKErevyene som kom etter dette. SIT, Samfundets Interne Teater, var også en del av Huset. SIT ble stiftet i 1910 og har i dag ansvaret for teaterproduksjon og UKErevyen. De fikk navnet sitt under UKA-37 med revyen Vær-i-tass. Etter at det røde runde sto ferdig kom det utallige muligheter angående lyd- og lysbruk til revyene.

På 1930-tallet ble revyene i større grad påvirket av hendelser utenfor studentlivet, og i 1933 bar revyen preg av urolighetene i Europa og rundt Hitlers regime, da revyen Næmesis omhandlet en karakter som slo seg selv som diktator av NTH. I 1937 fikk kvinner for første gang være med i revyen. Før dette hadde menn med kjoler og BH spilt kvinner. Den siste revyen før krigen var i 1939, hvor opprustning og uroligheter igjen ble tema i revyen. Da UKA returnerte samme år som krigens slutt ble det folkefest, og det store overskuddet fra UKA-45 gjorde at Studentersamfundet kunne komme seg raskt på beina etter den fem år lange krigen. Studentene kunne atter igjen finne tilbake til noe kjent etter flere år med flukt, fangenskap eller skjulesteder. På grunn av det store overskuddet kom UKA tilbake i 1947 med flere tekniske hjelpemidler. Dreiescenen som ble bygget i Storsalen til denne revyen brukes fortsatt i dag, og er Norges eldste dreiescene.


Tiden etter 2. verdenskrig var preget av nytenkning og videreføring av den gamle ånden inn i det nye. Med ny teknologi, som dreiescenen, enklere muligheter for egne filmer og foto, fjernsyn og lignende så ble UKA mer og mer utbredt. Fra midten av 1950-tallet ble tilbudet på Samfundet og under UKA flere og bedre. Det var flere forskjellige serveringssteder, som Bodegaen, Knaus og Klubben. Disse fikk også forskjellige temaer, og disse utviklingene gjenspeilet utviklingen av både Samfundet og UKA. Klubbstyret arrangerte på denne tiden flere klubbkvelder, som var lukket for de som ikke var medlemmer.

Med et slikt samarbeid mellom UKA og Samfundet, hvor den ene var for studentene og den andre var for å gi et innblikk i studenttilværelsen, oppsto det også noen problemer. Studentene følte seg presset ut fra Samfundet av andre i byen som ville føle på tilværelsen under UKA. Med dette i bakhodet ble Y-Dag, U-Dag og G-Dag stiftet. Y-Dag var på den tiden Yngre Ingeniører og Arkitekters dag. I dag er disse videreført og utviklet videre gjennom B-Helg, G-Helg, S-Helg og H-Helg.

UKA har også stått på egne bein utenfor Samfundets røde vegger, og under UKA-71 ble revyen Åja satt opp på Chateau Neuf i Oslo. Denne revyen var av det mer politiske slaget, da teatersjefen var ingen ringere enn Gustav Lorentzen, best kjent som en del av duoen Knutsen & Ludvigsen. Revyen hadde et sterkt antikapitalistisk budskap, i likhet med en god del revyer både før og etter.


I årene etter har UKA annethvert år tatt over Samfundet i september. Den 19. September starter byggeperioden og da stenger Samfundet før det igjen åpner når UKA starter. Selv om UKA og Samfundet har kanskje sine forskjeller, men de har det samme målet om å gjøre Trondheim til verdens beste studieby, og Samfundet til verdens beste sted. For hva hadde vi vært uten hverandre? Ikke mye, dessverre. Uten Samfundet ville UKA aldri startet, og uten UKA ville kanskje Samfundet fortsatt vært lokalisert i Prinsens Gate.



Kilder:
Bok: UKA i trondheim 1917-2017 av Torgeir Bryge Ødegården
https://www.adressa.no/kultur/festivaler/uka/article955948.ece
https://www.adressa.no/kultur/article576951.ece
https://www.ntnu.no/blogger/ub-spesialsamlinger/gamle-bilder-fra-studenteruka-sine-forste-revyer/
https://sit.samfundet.no/
https://www.facebook.com/ukatrondheim/videos/10154285815565754

Andre nyheter

Vi vil gjerne lagre informasjon om hvordan du bruker nettsiden vår.
Les mer