Intervju med UKEsjefen under UKA-93

Vi har intervjuet Anne Wahlstrøm, som var UKEsjef under UKA-93!

Publisert:  10.03.2021
Tekst:  UKA-21

Det hele startet med UKEhjelpen i -91, et tilbud for eldre og folk som trengte hjelp fra studentene. Etter dette ville Anne Wahlstrøm være med på UKEfølelsen og søkte UKEsjef i 1993. Mye gøy skjedde det året Anne var UKEsjef, Prodigy var å se på idrettsbygget, det var året før OL i Lillehammer og det snødde 20 cm med snø rett etter at teltene i Dødens Dal hadde blitt satt opp. Vi setter oss ned med hver vår kopp kaffe og venter på at Anne skal komme inn i google meets rommet, vi er spente. Hvordan var det å være UKEsjef på 90-tallet? Hva hadde hun oppnådd? Hvordan var livet da? Idet vi alle tre ser og hører hverandre går praten i god mundur, vi lytter spent på det Anne forteller, for selv om det er snakk om UKA for snart 20 år siden er det utrolig mye likt.

Hva er ditt beste UKEminne?

Jeg var UKEsjef i -93, gikk Maskin på NTH i -91 og hadde vært med på UKA da. Hadde hørt mye om UKA og Studentersamfundet fra bestefar og faren min. Jeg ble med i UKEhjelpen som var en slags dugnad studentene hadde for eldre under -91. Dette ble startet i -91 av UKEsjefen fordi han ville ha med resten av Trondheim. Eldre kunne ringe inn til studentene for å få hjelp til å for eksempel rake i hagen. Studentene hadde med boller og roser til de eldre og håpet jo med dette å bli invitert inn på en kaffekopp. Det var veldig mange studenter som var med på dette, uten at de måtte ha en hel ukejobb, så dermed var de med på UKA litt mer enn bare i Kjøpet. Jeg husker at det var veldig spennende med UKEhjelpen, det var alltid to studenter som gikk sammen til eldre. Noen ble invitert på søndagsmiddag og fikk nesten en “besteforelder” i Trondheim.
Dette skapte mye blest i media, endelig kom studentene i kontakt med Trondheims befolkning! Etter UKA-91 fikk jeg veldig lyst til å gå rett til topps!

Veien til UKEsjef...

Jeg var ikke med i noen av gjengene på Samfundet, men jeg hadde mange venner som var med i gjengene på huset. På begynnelsen av 1990 tallet var studentlivet i Trondheim delt; NTH og AVH. AVH, som er dagens Dragvoll, startet sitt egent studenthus for å samle sine studenter. Den gangen var det mye AVH som ble med på ISFIT så jeg tenkte at det var lurt å bli med der for å bli kjent med AVH’ere. Jeg tok også vakter i Edgard og som lenkevakt ved konserter. Slik ble jeg kjent med Samfundet og med folk på tvers av skoler og campuser.

Moren til Max Meinich, var den første kvinnelige UKEsjefen, og jeg snakket mye med henne om UKA og hvordan det var å være UKEsjef.
Under valget av UKEsjef var det amerikanske valgkamptilstander, vi gikk rundt i forelesninger og blæstet og jeg fikk også hjelp fra de jeg kjente på Huset. Det som er gøy med UKA er at man får gjøre mye gøy og jobbe sammen som studenter!

UKEstyret-93

UKEstyret-93

Hvordan og hvorfor kjøpte du Trafon?

Trondheim Energi eide Trafo’n men på grunn av omlegging og ny teknologi trengte de ikke Trafo’n lenger. Vi fikk nys om at den skulle selges og at Universitetet var i dialog for å få kjøpt den. Vi gikk til rektor og Trondheim Energi og sa at vi ville kjøpe den for å få et eget sted til UKA - og det fikk vi.
Det var det mye farlig avfall som var på Trafo’n da vi overtok og vi studentene tok tømmejobben. Det sto blant annet transformatorer som store stålkonstruksjoner og det var mye betong som vi bare banket ut. Det var D-gjengen og prosjekteringsgjengen som malte og pusset opp Trafo’n og prosjekteringsgjengen hadde også kontorer der under UKA. Det var veldig gøy å sikre Trafo’n til UKA.

Hva var den største utfordringen med å være UKEsjef?

Det var å samle studentmiljøet. Studentmiljøet var litt delt mellom Dragvoll og Gløshaugen og jeg ville at studentene skulle samles rundt UKA.
UKA-93 startet også med telt i Dødens Dal. I 91 satte de opp en lite telt på fengselstomta for promenadekonsert, og nå flyttet vi det opp til Dødens Dal der vi hadde store konserter og så hadde vi Prodigy på idrettsbygget som var veldig stort!
UKA er jo Samfundets rike mor så det å ha store konserter der man selger mye øl og billetter var viktig for overskuddet til UKA. Natten etter at de satt opp teltet i Dødens Dal snødde det 20 cm og teltet så ut som Norges største iglo. Vi var så redde for at det skulle rase, men det stod!
Å booke så store band og artister, som Prodigy, var nytt og noe vi ikke hadde mye erfaring med.
Petter Stordalen var sjef på City Syd og han lærte oss at vi måtte spille på «synergier» som UKA skapte for byen. Vi hadde ikke Google og skjønte ikke helt hva synergi betød, men fikk med oss at vi måtte kommunisere det vi skape for Trondheim under UKA. Det å få landsdekkende aviser som Dagbladet og VG til å skrive om det som skjedde her oppe i Trondheim var vanskelig, men etter Prodigy og Pogues fikk vi bra med artikler.

Hva tror du er forskjellen på UKA nå og da?

Jeg har vært på en del UKEr, og det å lage sin egen versjon er utvilsomt det som er morsomst. De fleste synes det er både gøy og viktig å skape noe for seg selv. Vi hadde nok mer Galla antrekk, og selv om det var studentgalla kan nok det ha vært mer ekskluderende, dere er flinkere til og mer opptatt av å inkludere. Ikke alle har mulighet til å kjøpe kjoler eller dresser til Gallaene.
Selv om det er forskjeller, så er ølen er den samme, Lyche er den samme, mye er likt. Vi er opptatt av tradisjoner og jeg tror dette kan være grunnen til at UKA overlever. Det er et slags anker for studentmiljøet i Trondheim, alle siden 1917 har hørt om det, vært på det eller bidratt selv.

Hvilke erfaringer gjorde du deg som UKEsjef, og hva lært du som er fortsatt relevant i dag?

Lykken er å møtes på UKA! Om det er venner eller kjærester. Spesielt i denne tiden vi er i (mtp. korona) og det som skjer med studentene nå. Det å få en møteplass og å få arrangere noe sammen. UKA-21 hadde trengt nesten dobbel så lang UKA slik at dere får festet, tullet og drukket mer øl! Det er som Edgar, den første lederen av Samfundet, sa;

Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter. Den er blind som ikke øiner kløften mellom disse to ords betydning. Den som blott er det første uten å være annet, han blir ingen mann, intet helt menneske – han kan i høiden drive det til professor.

Å møte andre mennesker, det er grunnen til å søke UKA! Det er viktig for studentene å være med å arrangere og være med på konsertene, moroa og alt tullet og tøyset.

Kommer du på UKA-21? I så fall, hva gleder du deg mest til?

Ja, jeg kommer! Selv om jeg er litt redd for at korona skal ødelegge, har jeg planlagt det! Mine nærmeste venner i dag er UKEfolk og folk som var aktive på Samfundet. Vi snakker mye om UKA. Hvordan kommer de til å løse dette? Vi er glade for at UKA ikke var høsten 2020, da ville det nok blitt mye vanskeligere. Jeg håper ting roer seg slik at det blir UKA!

Vi har bestilt billetter til H-helg og skal spise middag sammen med gamle UKEstyrer på lørdagen. I UKA-17 tror jeg vi hadde rekord med 8 gamle UKEsjefer med UKEstyret samlet til middag.

Gleder meg utrolig til å komme over bybroen og se Samfundet, jeg blir helt varm inni meg av tanken. Også gleder meg til å se UKEflaggene! Det blir gøy å se studenter som er pynta. Når jeg kommer inn i rundhallen og går opp ryttergangen så kommer jeg til å skjelve av glede!

Hvilke erfaringer fikk du som UKEsjef

Det viktigste jeg lærte meg var at hvis jeg vil noe kan jeg få det til.
UKA er et prosjekt fra A til Å, de første dagen som UKEsjef satt jeg alene på kontoret og tenkte: hva har jeg begitt meg ut på? Man får til dette kun sammen med andre, samhandle om ideer, selge inn egne ideer, la ideer gro med andre. Lederskap er viktig, men mest det å selge inn ideer som gjør at andre vil være med! Bli en god selger.

Jeg har også en litt morsom historie, fordi vi hadde jo bandet Prodigy på idrettsbygget, det som nå er Sit-trening. De var jo litt heftige de guttene og det var nok mye som foregikk i den salen både foran og bak scenen. Så når jeg ble kalt inn til rektor dagen etterpå så jeg jo for meg å få masse kjeft! Jeg var ganske nervøs da jeg gikk inn på kontoret der. Det viste seg da, at siden det var så mye folk som hadde ravet og danset så hadde det blitt så mye damp i rommet at gardinene hadde krympet ca. 10-15 cm! Det var liksom det eneste han skulle si da, så det var litt gøy!

Vi i UKA vil gi en stor takk til Anne Wahlstrøm som stilte opp for intervju, vi gleder oss til å se deg under UKA i oktober!

Andre nyheter

Vi vil gjerne lagre informasjon om hvordan du bruker nettsiden vår.
Les mer