UKA vil i oktober bestå av 2000 frivillige studenter som alle har hver sin unike historie. Ukens UKEfunk gir deg et innblikk i hvem folkene bak UKA virkelig er.
Hils på Mia - Revysjef!
Aspholm (24) forteller at hun har et brennende engasjement for UKErevyen, UKA og Studentersamfundets Interne Teater (tenk alt studentlivet har å by på). Med en stor interesse for kunst og kultur opplever hun det som veldig motiverende å jobbe prosjektbasert mot et kunstnerisk fellesprosjekt. Aspholm forteller at motivasjonen for å søke verv er fellesskapsfølelse og samarbeid. Hun beskriver det å være en del av en gjeng bestående av frivillige studenter, som skal produsere noe så stort som “megafett!!!!!”
UKErevyen var starten på UKA i 1917, og omtales derfor ofte som hjertet av UKA. Navnet på revyen blir også navnet på UKA, og dette holdes hemmelig frem til avdukingen som finner sted ved midnatt etter Promenadekonserten. Revyen er del av en lang tradisjon, og har vokst til å bli Norges største studentrevy, bestående av omlag 200 frivillige studenter. Det spilles rundt tredve forestillinger under UKA, som ses av ca. 20-30 000 publikummere. Det som gjør UKErevyen spesiell er at alt fra tekst til kostymer, kulisser, rekvisitter og musikk produseres utelukkende av frivillige studenter. Årets UKErevy har premiere 6. oktober, og vi gleder oss stort til å vise frem hva vi har jobbet med det siste året!
Mia Aspholm forteller at det beste med vervet er å være en del av og observere alt arbeidet, og den kunstneristiske utviklingen, som ligger bak produksjonen av UKErevyen. Det er en tidkrevende prosess, som krever mye engasjement og talent for å realisere. I tillegg vil hun føye til at hun synes det er gøy å være med i en gjeng som det er veldig mange som har et kjært forhold til, og som har en såpass lang tradisjon som det UKErevyen har.
Det overrasker ingen at det Revysjefen gleder seg aller mest til under UKA-23 er bypremieren til UKErevyen, og ikke minst avdukingen av UKEnavnet som har blitt holdt hemmelig i mange måneder. «Mest av alt gleder jeg meg til å henge rundt på huset under UKA» forteller hun. I tillegg til å kjenne på stemningen i Storsalen når det spilles revy, og ikke minst å omsider se det endelige produktet hun og resten av gjengen har jobbet så hardt for i omtrent et og et halvt år.
